Klasseledelse og bruk av positiv oppmerksomhet for å skape motivasjon

Innledning

Å ha en positiv relasjon til læreren sin er en viktig kilde til både trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeid for elevene. Motivasjon er viktig innenfor læring og hva som motiverer elevene er forskjellig. Elevenes interesser, sosial og kulturell bakgrunn og deres opplevelse av at de mestrer faget er viktige motivasjonsfaktorer. Som lærer er det viktig å kunne motivere elevene slik at de får mest mulig faglig utbytte, men også at elevene opplever at de blir sett og at en ser det de mestrer.  Jeg har derfor valgt å skrive om hvordan en gjennom å bygge gode relasjoner og vise positiv oppmerksomhet er med å skape motivasjon i klasserommet. Når elevene er motiverte for faget, vil det være med å bidra til større faglig innstats, men også sosial trivsel.  

Jeg vil i dette innlegget først legger fram litt av mine egne erfaringer med arbeid med klasseledelse og videre vil gå inn på teorier om emnet.

Hoveddel

Som lærer er jeg opptatt av jeg skape et godt og trygt læringsmiljø for elevene i klasserommet, der elevene er både trygge på hverandre og meg som lærer. Jeg har erfart at å ha en god relasjon med elevene er viktig for å oppnå dett. I mitt arbeid med klasseledelse prøver jeg å se hver enkelt elev og vise elevene at jeg interesserer meg for dem, både deres faglige utvikling, men også deres interesser utenom skole. Jeg jobber også en del med at å skape et godt læringsmiljø, der elevene føler at det er trygt å svare på spørsmål og at det er greit å svare feil.  I friminuttene bruker jeg mye av tiden i lag med dem, både ved å snakke med de om deres fritidsaktiviteter eller gjerne å bli med på en aktivitet.  Har elevene en god relasjon med meg som lærer, vil elevene gjerne bli mer motivert faget. Jeg har også funnet ut at kroppsspråket også er viktig for å skape gode relasjoner og bruker det bevisst for elevene, både gjennom øyekontakt, nikke anerkjennende til dem og vise positiv utstrålig gjennom smil.

Som lærer har en mye ansvar for å skape motivasjon for læring. Det kan være lett å bare kommentere det som skal rettes på i klassen og negative hendelser. Det blir lett en negativ spiral, som ikke er positiv når en skal skape gode relasjoner og jeg har erfart at elevene blir mindre motivert. Jeg jobber derfor en del med å bevisst gi elevene mine positive kommentarer på det de gjør bra. Jeg gir positive tilbakemeldinger både på vurderingsarbeid, men også kontinuerlig i og utenom undervisningen og når elevene arbeider med oppgaver. Min erfaring her er at elevene blir mer motiverte for faget og at jeg får bedre relasjon til dem.

I følge Thomas Nordahl er det fire dimensjoner for læreren i klasseledelse. Det første er å utvikle en positiv og støttende relasjon til hver enkel elev. Det andre er å etablere struktur, regler og rutiner for elevene. Det tredje er å ha tydelige forventninger til elevene og kunne motivere de. Det siste går ut på å etablere en kultur for læring i klasserommet. (Nordahl 2012)

Å arbeide med å skape positive relasjoner i  klasserommet kalles relasjonsorientert klasseledelse. Det å ha en positiv relasjon til læreren sin er en viktig kilde til både trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeid. Å gi elevene positiv oppmerksomhet på positiv atferd er en del av det proaktive arbeidet en gjør i en klasse. Det er både med å gi motivasjon og å skape et godt læringsmiljø. Å rose elevene for positiv atferd  gir større effekt på elevene enn å bruke strenge konsekvenser. Flere legger frem 5:1 regelen, som vil si at en må gi 5 ganger så mye ros og oppmuntring i forhold til bruk av  skjenn og negativ korrigering. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011)

Å være bevisst på hvordan en bruker oppmerksomheten sin, trekker Terje Ogden fram som en viktig faktor i relasjonsorientert ledelse (Ogden 2004) Både positiv og negativ oppmerksomhet påvirker elevene. Når lærere viser oppmerksomhet på gode prestasjoner og kreative forsøk er dette med på å simulere til gjentakelese og økt innsats. Som lærer kan det bli vanlig at en gir mest oppmerksomhet for det som er feil. Det kan være uønsket atferd, uro og  elevenes skolearbeid. Fokus på negativ atferd kan føre til det motsatte av det en ønsker, det vil si at det blir mer av det. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011) Dersom en bruker mye tid på skjenne på elevene kan dette også bli en negativ sirkel som videre også går ut på å skape en god relasjon.

En tendens hos lærere i skolen er at når klassen jobber godt og det er rolig, er at læreren tar en pause fra elevkontakten og gjerne går over til å gjøre andre oppgaver. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011) Dette er noe som jeg og nok også flere andre lærere kan kjenne seg igjen i. Som lærer har en mange oppgaver og smutthull der en kan få gjort disse er fristende å unytte. Problemet er da at elever som trenger ekstra motivasjon, gjerne avslutter arbeidet og begynner å gjøre andre ting enn skolearbeid. Dette kan videre skape uro i klasserommet. Derfor er det viktig at læreren også er aktiv i klasserommet også når det er rolig med å følge med elevene og gi elevene tilbakemeldinger på godt arbeid.

Avslutning:

Jeg har i dette innlegget sett på bruk av skape gode relasjoner og bruk av positiv oppmerksomhet for å skape dette. En viktig del i god klasseledelse er å ha gode relasjoner med elevene sine og kunne skape engasjement og motivasjon for faget. Å skape motivasjon hos elevene er et arbeid en må jobbe med kontinuerlig med og være bevisst på når en underviser. Gjennom å gi elevene positive tilbakemeldinger på det de gjør bra, er det med på å skape gode relasjoner med elevene sine.  Videre vil en også gjøre elevene mer motiverte for faget og oppnår gjerne et bedre læringsmiljø i klasserommet.

Kilder:

Bergkastet, Dahl og Hansen (2011) Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Universitetsforlaget.

Nordahl, Thomas (2012) Hva kjennertegner god klasseledelse. http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/Konferanser/BLM12/BLM12_Thomas_Nordahl.pdf - Hentet ned 23.11.2013,

Ogden, Terje (2004) Kvalitetsskolen. Gyldendal akademisk. 

Jean Piaget: Teori og i undervisning

 

Jean Piaget (1886-1980) er en representant for det kognitive konstruktivistiske læringssynet. Her vil jeg se nærmere på hva som er  hovedinnholdet i dette læringssyn og hvilke konsekvenser hans syn kan få for undervisning i samfunnsfag.

Jean Piaget ønsket å finne fram til den indre kunnskapens struktur. Han mente at det var de indre kognitive prosessene eller menneskets tankevirksomhet er utgangspunkt for å forstå læring. De kognitive læringsteoriene står i motsetning til de behavioristiske teoriene, som først og fremst er opptatt av det som kan observeres og at læring kan styres utenifra. Piaget er kjent for å ha laget en teori om barnets intellektuelle utvikling, der han deler utviklingen inn i ulike stadier. Piaget så på hvordan individet utviklet kunnskap og mente at barnet tenkte kvalitativ annerledes enn voksne. (Ådlandsvik 2005)

I følge Piaget danner hver person et eget bilde av omverden. Læring er en privat tolking og konstruksjonsprosess og ikke en ferdig pakke som blir overlevert fra lærer til eleven. Noe som vil si at hver gang kunnskap læres konstrueres den på nytt. Selv om Piaget er ganske kjent innenfor pedagogikken, har han selv skrevet lite om pedagogikk og er hovedsakelig en erkjennelsesteoretiker.

Sentrale begreper hos Piaget: skjemaer, assimilasjon og akkomodasjon

Det som er sentralt i Piaget sin teori er hvordan mennesker konstruerer kunnskap. For Piaget har læring to sider. På den ene siden er læring å lagre kunnskap fra en ytre påvirkning og på den andre siden er læring noe som krever forståelse, som Piaget selv ikke kalte læring, men utvikling. (Imsen 2008) Her benyttes termen læring om begge deler.

Når vi lærer noe nytt, forstår vi det ut i fra det vi allerede kan. Piaget kalte dette for skjemaer, som vi si den erfaringen og kunnskapen vi har fra før av (Imsen 2008). Når for eksempel et barn er lite, er disse skjemaene ganske enkle. Etter hvert som barnet vokser blir skjemaene utfordret og må endres. Skjemaene utvikler seg til å bli mer og mer komplekse og avanserte. Ny informasjon og kunnskap blir fortolket, eller assimilert, ut i fra de skjemaene en har fra før av. Når skjemaene blir uttilstrekkelige og må endres, skjer det en akkomodasjon. Det vi si at ny kunnskap enten erstatter eller utvider den tidligere forståelsen.

I følge Piaget er disse skjemaene viktig for barnets forståelse. Dersom vi står overfor noe som er totalt ukjent for oss, kan vi risikere at vi ikke får det med oss. Når noen snakker på et ukjent språk til oss, har vi ikke store muligheter for å få med hva som blir sagt. Piaget mente at kunnskap måtte bygges opp gradvis. Derfor er prosessen med assimilering og akkomodasjon helt nødvendig for læring og utvikling.

Piaget var inspirert av biologien og mente mennesker har en naturlig motivasjon for å skaffe seg ny kunnskap. Når kroppen er i ubalanse søker den alltid likevekt. For eksempel når en er sulten, så spiser en. Piaget tenkte seg at mennesket søk etter kunnskap var på samme måten. Når skjemaene ikke stemte, søkte mennesket etter å få rettet på dette gjennom ny kunnskap. Adaptasjonsprosessen er å oppnå likevekt mellom egne skjemaer og omverden.

Utviklingsprosessen inndelt i stadier

Hvordan de ulike de ulike skjemaene er organisert varierer og er avhengig av erfaring. Dette var utgangspunkt for Piagets inndeling av utviklingsprosessen i fire stadier. (Solerød 2011) Det første stadiet var den sensorimotoriske perioden som varer fra barnet er rundt 0-2 år. Piaget mente at barnet er født med enkle skjemaer og i denne perioden er mest preget av imitasjon  og gjentakelse. Den neste stadiet kaller han den preoperasjonelle perioden og er perioden fra barnet er rundt 2 – 7 år. Dette stadiet er det mest lærerike perioden i et barns liv. Skjemaene utvikler fra det praktiske planet til det mentale planet. Den tredje stadiet var den konkret-operasjonelle perioden og varte fra barnet var rundt 7 til 11 år. I denne perioden får barnet en mer ”fullstendig” logikk. (Imsen 2008) Den siste stadiet kalte Piaget den formal-operasjonelle perioden og var fra barnet var rundt 11 år. I denne perioden utvikler barnet en mer abstrakt tenking og lærer å tenke mer vitenskaplig. 

Piaget i undervisningen

Piaget fokuserer på barnets utvikling. For min undervisning, hovedsaklig i samfunnsfagene historie, samfunnslære og geografi, så vil jeg undervise elever som er  eldre enn 11 år. Derfor ville studiet av den formal-operasjonelle perioden være mest aktuell for meg. På mange måter kan en si at Piaget sin teori om utviklingsprosessen er en ønskelig utvikling mer enn den er reel. Piaget gjorde ingen empiriske undersøkelser for å stadfeste sine teorier, men undersøkelser på et mer klinisk nivå. (Imsen 2008)) Det siste stadiet av barns utvikling er også det som det som har fått mest kritikk. Kritikken peker på at flere ungdomselever i alderen 13-16 ikke er i stand til å tenke formal-operasjonelt. (Imsen 2008) Piaget sine øvrige utviklingsstadier er rettet inn mot yngre elever og hvordan de lærer og er dermed ikke like aktuell i min undervisning.

Det er likevel mye av Piaget sine teorier som kan være med på å forklare hva som skjer i og utenfor undervisningen. Piaget understreker betydning av aktivitet og det at eleven skal finne ut av kunnskap selv som en viktig del av læringsprosessen. Aktivitet er i en eller annen form er den beste veien for å konstruere kunnskap. (Imsen 2008)  Når eleven selv får utforske og finne fram til kunnskap sitter mer igjen i forhold til passiv læring der eleven ikke er aktivt. Læreplanen i samfunnsfag legger også opptil assimilasjon og akkomodasjon siden flere av emnene i samfunnsfag blir gjentatt i flere aldersnivå, men krever større forståelse og innblikk etter hvert som eleven blir eldre.

Kunnskap må læres gradvis, noe som er helt sentralt innenfor de fleste fag, også samfunnsfag. Innenfor historie vet gjerne en elev at ”gamle dager” er det som er skjedd før, men ”gamle dager” kan like godt være vikingtiden som når mormor var ung. Tidsforskjellene mellom ulike disse kan også være flytende og barnet kan godt ha en forståelse av at vikingtiden var når mormor var ung. Etter hvert så lærer eleven at det er flere tidsperioder og at dette skjemaet må endre seg. Når en underviser en klasse i samfunnsfag er det viktig å legge undervisningen på elevenes nivå. Nivået i klassen vil selvsagt variere.

Piaget vektla at elever tilegner seg kunnskap gjennom egen aktivitet og denne aktiviteten skal utgå fra barnet egen interesse. (Lyngsnes og Rismark 2010) Samfunnsfag er et fag som lett fanger elevenes oppmerksomhet og interesse fordi det angår dem. Derfor er det viktig at elevene får aktiviteter som utfordrer hver enkelt elev, som også Piaget hevder. Aktivitet er viktig for å tilegne seg ny kunnskap. Piaget hevdet at det vi står overfor, forstår vi ut fra det vi allerede kan.(Sitert i Lyngnes og Rismark 2010) Eleven som forsker er viktig i fag som samfunnsfag å kunne finne og vurdere informasjon selv. Kunsten å tenke kritisk er noe som er vanskelig å overføre fra lærer til elev. Det er må læres gjennom praktisk arbeid, men krever tydelig veiledning.

Sluttord

Nå har vi sett nærmere på Jean Piaget sin læringssyn og konsekvenser for hans teorier i undervisning. Oppsummert kan en si at hans understreking av aktivitet for å konstruere læring er den mest aktuelt for min undervisning.

Det er likevel viktig å understreke at Piaget sin aktivitet var knyttet til ting og han kritiseres for å ha utelatt viktigheten av den sosiale og språklige samhandlingen.(Imsen 2008) Denne samhandlingen er viktig innenfor undersvisning i samfunnsfagene samfunnslære og historie der diskusjon er en viktig del.  Piaget sine teorier var på topp på slutten av 1970-tallet og har etter hvert måte vike for andre teorier. Sentralt her er Lev Vygotsky og hans sosiokulturelle teorier om læring. Likevel står fremdeles Piaget sine teorier sentralt blant de psykologiske teoriene siden de gir en sammenhengende bilde av utvikling og kognisjon. (Imsen 2008)

Litteraturliste:

Lyngnes, Kitt og Rismark, Marit (2010), Didaktisk arbeid, Oslo, Gyldendal norsk forlag

Imsen, Gunn (2008), Elevens verden – Innføring i pedagogisk psykologi, Oslo, Universitetsforlaget

Sølerød, Erling (2011), Pedagogiske grunnproblemer – i historisk lys, Oslo, Universitetsforlaget

Ådlandsvik, Ragna (red) (2005), Læring gjennom livsløpet, Oslo, Universitetsforlaget