Klasseledelse og bruk av positiv oppmerksomhet for å skape motivasjon

Innledning

Å ha en positiv relasjon til læreren sin er en viktig kilde til både trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeid for elevene. Motivasjon er viktig innenfor læring og hva som motiverer elevene er forskjellig. Elevenes interesser, sosial og kulturell bakgrunn og deres opplevelse av at de mestrer faget er viktige motivasjonsfaktorer. Som lærer er det viktig å kunne motivere elevene slik at de får mest mulig faglig utbytte, men også at elevene opplever at de blir sett og at en ser det de mestrer.  Jeg har derfor valgt å skrive om hvordan en gjennom å bygge gode relasjoner og vise positiv oppmerksomhet er med å skape motivasjon i klasserommet. Når elevene er motiverte for faget, vil det være med å bidra til større faglig innstats, men også sosial trivsel.  

Jeg vil i dette innlegget først legger fram litt av mine egne erfaringer med arbeid med klasseledelse og videre vil gå inn på teorier om emnet.

Hoveddel

Som lærer er jeg opptatt av jeg skape et godt og trygt læringsmiljø for elevene i klasserommet, der elevene er både trygge på hverandre og meg som lærer. Jeg har erfart at å ha en god relasjon med elevene er viktig for å oppnå dett. I mitt arbeid med klasseledelse prøver jeg å se hver enkelt elev og vise elevene at jeg interesserer meg for dem, både deres faglige utvikling, men også deres interesser utenom skole. Jeg jobber også en del med at å skape et godt læringsmiljø, der elevene føler at det er trygt å svare på spørsmål og at det er greit å svare feil.  I friminuttene bruker jeg mye av tiden i lag med dem, både ved å snakke med de om deres fritidsaktiviteter eller gjerne å bli med på en aktivitet.  Har elevene en god relasjon med meg som lærer, vil elevene gjerne bli mer motivert faget. Jeg har også funnet ut at kroppsspråket også er viktig for å skape gode relasjoner og bruker det bevisst for elevene, både gjennom øyekontakt, nikke anerkjennende til dem og vise positiv utstrålig gjennom smil.

Som lærer har en mye ansvar for å skape motivasjon for læring. Det kan være lett å bare kommentere det som skal rettes på i klassen og negative hendelser. Det blir lett en negativ spiral, som ikke er positiv når en skal skape gode relasjoner og jeg har erfart at elevene blir mindre motivert. Jeg jobber derfor en del med å bevisst gi elevene mine positive kommentarer på det de gjør bra. Jeg gir positive tilbakemeldinger både på vurderingsarbeid, men også kontinuerlig i og utenom undervisningen og når elevene arbeider med oppgaver. Min erfaring her er at elevene blir mer motiverte for faget og at jeg får bedre relasjon til dem.

I følge Thomas Nordahl er det fire dimensjoner for læreren i klasseledelse. Det første er å utvikle en positiv og støttende relasjon til hver enkel elev. Det andre er å etablere struktur, regler og rutiner for elevene. Det tredje er å ha tydelige forventninger til elevene og kunne motivere de. Det siste går ut på å etablere en kultur for læring i klasserommet. (Nordahl 2012)

Å arbeide med å skape positive relasjoner i  klasserommet kalles relasjonsorientert klasseledelse. Det å ha en positiv relasjon til læreren sin er en viktig kilde til både trivsel på skolen og motivasjon for skolearbeid. Å gi elevene positiv oppmerksomhet på positiv atferd er en del av det proaktive arbeidet en gjør i en klasse. Det er både med å gi motivasjon og å skape et godt læringsmiljø. Å rose elevene for positiv atferd  gir større effekt på elevene enn å bruke strenge konsekvenser. Flere legger frem 5:1 regelen, som vil si at en må gi 5 ganger så mye ros og oppmuntring i forhold til bruk av  skjenn og negativ korrigering. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011)

Å være bevisst på hvordan en bruker oppmerksomheten sin, trekker Terje Ogden fram som en viktig faktor i relasjonsorientert ledelse (Ogden 2004) Både positiv og negativ oppmerksomhet påvirker elevene. Når lærere viser oppmerksomhet på gode prestasjoner og kreative forsøk er dette med på å simulere til gjentakelese og økt innsats. Som lærer kan det bli vanlig at en gir mest oppmerksomhet for det som er feil. Det kan være uønsket atferd, uro og  elevenes skolearbeid. Fokus på negativ atferd kan føre til det motsatte av det en ønsker, det vil si at det blir mer av det. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011) Dersom en bruker mye tid på skjenne på elevene kan dette også bli en negativ sirkel som videre også går ut på å skape en god relasjon.

En tendens hos lærere i skolen er at når klassen jobber godt og det er rolig, er at læreren tar en pause fra elevkontakten og gjerne går over til å gjøre andre oppgaver. (Bergkastet, Dahl og Hansen 2011) Dette er noe som jeg og nok også flere andre lærere kan kjenne seg igjen i. Som lærer har en mange oppgaver og smutthull der en kan få gjort disse er fristende å unytte. Problemet er da at elever som trenger ekstra motivasjon, gjerne avslutter arbeidet og begynner å gjøre andre ting enn skolearbeid. Dette kan videre skape uro i klasserommet. Derfor er det viktig at læreren også er aktiv i klasserommet også når det er rolig med å følge med elevene og gi elevene tilbakemeldinger på godt arbeid.

Avslutning:

Jeg har i dette innlegget sett på bruk av skape gode relasjoner og bruk av positiv oppmerksomhet for å skape dette. En viktig del i god klasseledelse er å ha gode relasjoner med elevene sine og kunne skape engasjement og motivasjon for faget. Å skape motivasjon hos elevene er et arbeid en må jobbe med kontinuerlig med og være bevisst på når en underviser. Gjennom å gi elevene positive tilbakemeldinger på det de gjør bra, er det med på å skape gode relasjoner med elevene sine.  Videre vil en også gjøre elevene mer motiverte for faget og oppnår gjerne et bedre læringsmiljø i klasserommet.

Kilder:

Bergkastet, Dahl og Hansen (2011) Elevenes læringsmiljø – lærerens muligheter. En praktisk håndbok i relasjonsorientert klasseledelse. Universitetsforlaget.

Nordahl, Thomas (2012) Hva kjennertegner god klasseledelse. http://www.udir.no/Upload/Laringsmiljo/Konferanser/BLM12/BLM12_Thomas_Nordahl.pdf - Hentet ned 23.11.2013,

Ogden, Terje (2004) Kvalitetsskolen. Gyldendal akademisk.